Kan man si at digitale læringsressurser kan skape noen form for “pedagogisk merverdi” eller har den digitale keiseren tynt med klær på kroppen?

Er det tilstrekkelig å gjøre som Under Dusken – å feie det hele bort med at “dritt med glitter på er fortsatt dritt”*, eller kan man ta en digital studiehverdag på alvor og forsøke å forbedre seg her også? Gjerne på trygg avstand fra både svett halleluja og billig demonisering.

Read the rest of this entry »