Posts Tagged bistand
Hjelpen dreper, men ikke alene
Posted by jorgen in Denne uka fra Quisqueya on October 22, 2013
Mandag 14. oktober inviterte Film fra Sør-festivalen til visning av Raoul Pecks dokumentar Fatal Assistance, en rystende dokumentar som plasserer det meste av skylden for Haitis trøbbel på en mislykket internasjonal involvering i etterkant av jordskjelvet i 2010. Peck kaster fakkelen i et brennbart materiale. Men analysen hans mangler likevel en viktig faktor, nemlig Haiti selv, i rollen som aktør og ikke bare som et hjelpeløst offer.
Skrevet som kommentar til Bistandsaktuelt.
Framgang i kongressen, tåregass på gata
Posted by jorgen in Denne uka fra Quisqueya on February 11, 2013
- Jeg kan ikke ha bankkonto, mobiltelefon, jobb eller ta en utdanning. Problemene med statsløshet er veldig konkrete for oss det berører.
Det har vært en hendelsesrik uke for nasjons- og kulturspørsmål i Den dominikanske republikk. Noen av oss spiste kanapeer i kongressen og på et nordmanntungt seminar om statsløshet og diskriminering i Santo Domingo, og alle var enige om at noe må gjøres, helst i går, men i hvert fall neste år. Samtidig med alt dette, litt lenger nord i landet, kjørte politiet full pakke og tåregassa representanter for det de kalte en fremmed kultur som ikke respekterte de lokale normene.
Palass eller kirkegård for “Baby Doc”?
Posted by jorgen in Denne uka fra Quisqueya on January 16, 2013
.jpg)
CC-licensed – Jean Claude Duvalier, aka Baby Doc
“Baby Doc” forlot sitt Haiti i 1986, og etterlot seg et nasjonalpalass i en sky av kokain, fiender i opprør og kaos i gatene. han døde i 2014, uten noensinne å gjenvinne makten i Haiti. Hvem var Jean Claude Duvalier?
(Teksten ble først skrevet da Duvalier returnerte til Haiti, og senere redigert – januar 2016 – en stund etter Duvaliers død)
Rykter og lørdagsfeber fra Port-au-Prince – hva ville Toussaint ha sagt?
Posted by jorgen in Denne uka fra Quisqueya on January 13, 2013
12.01.2013, kl 18:06. Det er i skrivende stund tre år, en time og tretten minutter siden jordskjelvet sørget for at enda flere utlendinger fikk “arbeidssted Port-au-Prince, Haiti” lagt til i CVen sin. Brakkefeber er snart like utbredt som kolera og utleieprisene i de kondisjonarte strøkene gjør ikke skam på selv den griskeste norske hushai. Mye er underlig her, spørsmålene er flere enn svarene. Mon tro hva Toussaint L’Ouverture ville tenkt om den internasjonale tilstedeværelsen i landet han i sin tid var med på å frigjøre fra Frankrike.
Kosmikomiko Feeds
