“Nyliberalisten” Maduro – krisa som ingen snakker om


Edgardo Lander – (CC-licensed, foto: Stephan Röll)

Venezuelas president Nicolás Maduro har satt i gang et gruveprosjekt i området rundt Orinoco som kommer til å rasere enorme skogområder og livene til dem som bor der. Dette seiler under radaren her hjemme, men er likefullt en krise verdt noen minutters oppmerksomhet.

Edgardo Lander besøkte Norge denne uka, og dette innlegget er basert i hovedsak på Landers foredrag om Venezuela og seminar om Orinoco-utbyggingen.

Venezuelas dype politiske, økonomiske og sosiale krise er etterhvert godt kjent. Med så mye annet på gang i landet er det egentlig ingenting underlig med at Orinoco har blitt oversett her i Norge. Det er en begrunnet frykt for borgerkrig i landet, og i tillegg har analysen av Venezuela blitt en ideologisk slagmark som handler like mye om våre egne politiske ståsted, som om Venezuela.

Edgardo Lander – for øvrig en tidligere “chavista”, nå markant kritiker av Maduros regime – forteller at Venezuela må finne veier ut av oljeavhengigheten, og de må finne raske løsninger på den økonomiske krisa de står oppe i. Svaret har de funnet i Amazonas og området rundt Orinoco, sør i Venezuela. I et område som utgjør i overkant av 12 % av landets territorie skal det utvinnes blant annet gull og mineraler. Illegal gruvedrift er allerede i full gang, under beskyttelse av paramilitære grupper og i regi av såkalte “sindicatos mineros”, som i praksis fungerer som en mafia som kontrollerer den ulovlige gruvedriften og som står bak en rekke drap, forteller Lander. Bare i forrige uke ble 24 mennesker drept i forbindelse med konflikter knyttet til gruvedriften. Det er allerede blodig alvor for dem det berører. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det vil bli bedre når staten tar over.

Den statlige innmarsjen gjennomføres i tett samarbeid med Maduros erkefiender og under forutsetninger som minner mer om nyliberalisme enn om “sosialisme for det 21. århundre”, slik Den bolivarianske revolusjonen en gang ble solgt inn. 150 selskap fra 35 land skal inn i Orinoco, med tilnærmet frie tøyler. Det er et område med rundt ti ulike urfolk (E’ñepa, Piaroa, Yekuana, Pemón, Kariña, Warao, Sanema, Sapé, Uruak og Arutani) som har hele eller deler av sitt livsgrunnlag og territorie akkurat der hvor utvinningen skal finne sted. Drikkevann for store deler av Venezuela trues. Vi snakker her om jungel og savanner som inneholder et artsmangfold som ikke har sin like i Venezuela. Gruvedrift i disse områdene vil ikke bare være en trussel mot dem som bor der, men selvsagt også mot naturen de er en del av. Avskogingen i kjølvannet av dette prosjektet handler derfor også om vårt globale klima. Elvene som berøres av dette deles blant annet med Colombia, og dermed er det ikke bare en nasjonal kampsak i Venezuela, men snarere også en regional trussel.

Området blir underlagt militær kontroll og grunnloven settes til side, til fordel for mulitnasjonale selskapers rettigheter. Dekretet som åpner for gruvedriften spesifiserer at enhver interesse som går i mot gruvedriften (være seg fagforeninger, miljø eller annet) vil bli oppfattet som å gå i mot nasjonens interesse, og kan dermed håndteres av militæret. Det har videre blitt opprettet en militært drevet sikkerhetsstyrke som både vil ha inntjening fra gruvedriften, samtidig som den skal sørge for gruveselskapenes sikkerhet i området.

Edgardo Lander forteller at kontraktene som inngås om gruvedrift i Orinoco gir gruveselskapene nærmest fritt leide. Venezuela har for eksempel forpliktet seg til å dekke alle utgifter i tilfelle søksmål mot gruveselskapene. Arbeidernes rettigheter overkjøres. Betingelsene for gruveselskapene minner om kolonitiden hva gjelder toll og skattlegging. I tillegg peker Lander på den lovede immuniteten mot straffeforfølgelse. Denne immuniteten er garantert bedriftene på forhånd, og er et middel for å tiltrekke internasjonale selskaper og gi dem den tryggheten de trenger for å etablere seg i landet. Dette gjøres da naturlig nok på bekostning av enhver kritikk eller protest, være seg fra urfolkgrupper, miljøvernere eller fagforeninger.

Skjermbilde fra intervju med Edgardo lander, se kilder nederst på denne siden.

Skjermbilde fra intervju med Edgardo lander, se kilder nederst på denne siden.

Dermed oppstår interessante paradoks. Hva skjer når en uttalt sosialist opererer som en pur nyliberalist? Hvordan skal Maduros trofaste støttespillere forholde seg til at Den bolivarianske revolusjonen er i ferd med å gjennomføre et frontalangrep mot urfolk og arbeideres rettigheter? For å sette kronen på verket vil altså det planlagte gruveprosjektet foregå i samarbeid med deler av de samme tradisjonelle elitene som Maduros regjering til daglig sloss mot.

Norge har en lang tradisjon i å støtte urfolks kamp for rettigheter i Latin-Amerika. Derfor er Maduros plan om å rasere urskogen faktisk også relevant her i Norge.

 

Kilder:

  • El mayor general retirado, Cliver Alcalá Cordones, afirmó que los contratos en el Arco Minero, firmados el pasado 5 de agosto, son un engaño para el país y atentan contra el futuro de Venezuela. Entrevista en YouTube
  • El exsenador Alexander Luzardo señaló que más importante que el oro son los recursos de agua y los bosques del estado Bolívar y el Plan del Arco Minero significaría un crimen ecológico y un genocidio contra los pueblos indígenas. Entrevista en YouTube
  • Edgardo Lander “Arco minero del Orinoco, análisis desde la ecología política”. Presentación en YouTube
  • Seminar og forelesning i regi av Senter for Utvikling og Miljø (SUM) & NorLarNet med Edgardo Lander, 13. – 15. september 2017.
  • Minería, sindicatos y Arco Minero del Orinoco, combinación mortal para los indígenas de El Caura. Teksten finner du her.

 

  1. No comments yet.
(will not be published)