Når media ljuger – tips til spansklærere (og andre)


Foto av Jimmy Baikovicius (CC-Licensed)

“Vi er alle Barcelona”, et bilde av Jimmy Baikovicius (CC-Licensed)

Ny Tid publiserte i dag en en tekst, der det hevdes at spanske myndigheter står bak terrorangrepet mot Barcelona i august i år. Det er en del av jobben vår som spansklærere å kunne imøtegå spekulasjoner om den spansktalende verden der det dukker opp, med et minimum av faglig ryggrad, men det er ikke alltid like enkelt. Vi vet jo ikke alt, vi kjenner ikke alle situasjoner. Det er umulig.

Heldigvis finnes det noen kjennetegn på konspirasjonsteoretiske tekster, som vi kan benytte oss av.  Jeg har tatt utgangspunkt i noen av disse, til hjelp for meg selv og kanskje også for andre.

Hvordan klarer Ny Tids spekulasjoner seg mot Store Norske Leksikon og Wikipedias oversikt over hva som kjennetegner en konspirasjonsteori? Jeg har tatt en liten titt.

Skjult agenda

Konspirasjonsteori, forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Slike teorier tar oftest utgangspunkt i historiske hendelser, og består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen skal bevise at det står en overordnet, ondsinnet konspirasjon bak. (Store Norske Leksikon)

Her er scorer teksten svært høyt. En serie mektige aktører i spansk og internasjonalt samfunn står bak en tåkelegging av et terrorangrep, i tillegg til at de er ansvarlige for gjennomføringen av det. At forfatteren kildeløst peker på skjulte agendaer, og hevder å vite noe vi andre ikke vet, er et spesifikt kjennetegn for konspiratoriske tekster.  Dette gjør selvsagt også teksten vanskelig å motbevise (et annet typisk kjennetegn ved konspirasjonsteoretiske tekster). Nesten alle er involvert. Mer om akkurat lenger ned, men de spanske myndighetene, og deres medløpere i media, skal ha altså ønsket å så tvil om katalanernes evne til å forsvare seg sjøl. Dette skal ha blitt gjort ved å gjennomføre en voldsom terrorhandling på La Rambla. Madrids ønske om å få soldater på plass i Barcelonas gater brukes som forklaring på at den spanske regjeringa ville gå til det svært drastiske skritt å sprenge fastlands-Spanias kanskje mest populære turistgate. Kilder? Forfatteren selv og ingen andre.

Kilder og etterrettelighet

(Konspirasjonsteorier) blir produsert og sirkulert av ‘utenforstående’, ofte anonyme og som regel i mangel av fagfellevurdering; Historien har sin opprinnelse hos en person som mangler enhver kontakt med berørte parter eller førstehånds kjennskap og som har popularitet blant folk som mangler nødvendig (særlig teknisk) kunnskap. (Wikipedia)

Hvem har skrevet teksten er et relevant spørsmål å stille oss selv når vi står ovenfor enhver ytring. Forfatteren av denne teksten bor i følge denne teksten i Barcelona, og kan dermed antas å ha god innsikt i katalanernes hverdag og politiske situasjon. Men hva med fagkunnskap utover det å bo der? Hun har ingenting som vi som lesere blir gjort klar over, i hvert fall. Det kreves at vi stoler på denne personens intuisjon selv når hun detonerer den bomben det faktisk er å påstå at Spanias regjering selv står bak et angrep på Barcelona.

Man blir eksempelvis ingen ekspert på norsk politikk av å bo i Norge i seg selv, like lite som man blir noen autoritet på Barcelona kun ved å ha adresse der. Poenget mitt er ikke at alle må ha spesialiserte utdanninger for å uttale seg, tvert om. Det er fullt mulig å formidle god innsikt uten å ha studert et felt. Gode journalister gjør det hver eneste dag.

Det bør imidlertid ringe en bjelle hos oss når en tekstforfatter ikke opplyser om en eneste relevant kvalifikasjon til å mene noe, og samtidig ikke inkluderer en eneste kilde på det hun skriver om.

Forfatteren henviser nemlig ikke til en eneste konkret kilde utover seg selv.  I stedet hevder hun at “mange” har vært skeptiske til “spanske mediers fremstilling”. Både “mange” og “spanske medier” kunne vært eksemplifisert for å skape troverdighet, men hun gjør det ikke. For å spørre på konspiratorisk vis: kanskje er det en grunn til at hun ikke gjør det? 

Når hun for eksempel poengterer at “kritiske røster hevder sågar at aksjonen var orkestrert fra Madrid“, en temmelig oppsiktsvekkende påstand, så ville det ikke vært unaturlig med en kilde. Hun konkluderer med at det er selvsagt at et eventuelt (større) blodbad ville ha ført til spanske soldater i gatene og at dette ville være i tråd med regjeringas ønsker. Hvor tar hun det fra? Det sier hun ikke. Et voldsomt angrep ville også kunne legge en demper på den katalanske nasjonaldagen sier hun. Ja, kanskje. “Finnes det en bedre måte å gjøre dette på enn å blottlegge katalanernes «inkompetanse»” (gjennom å arrangere en terroraksjon som ser ut til å være styrt av IS), spør hun. Svaret hennes er tydeligvis “nei”. Det finnes altså ingen bedre måte å velte katalanernes (påståtte) ønske om uavhengighet enn å bombe La Rambla. Kilde? Ingen. Ikke her heller.

Universell apell

(Konspirasjonsteorier) omhandler en begivenhet eller prosess som har bred historisk og emosjonell appell; Søker å tolke et fenomen som har mer eller mindre universell interesse og emosjonell betydning, en historie som derfor vil fatte stor interesse hos et bredt publikum. (Wikipedia)

Vi er alle Barcelona. Vi er alle Stockholm. Vi er Paris, vi er Oslo og vi er London. Hvem er det egentlig vi ikke er? Terroren rammer jevnlig, og det engasjerer og vekker følelser. Forfatteren benytter seg av denne oppmerksomheten og kobler seg på debatten om flyktninger og terror og tolker dette inn i hennes eget konspiratoriske bilde: fordi Madrid (= regjeringa) har vært restriktiv på flyktningespørsmål, mens Barcelona har sagt velkommen, så er det åpenbart at det er utenkelig med IS-støttet terror i en by som tar i mot flyktninger. At dette i tillegg er komplett ulogisk all den tid IS ikke har hatt problemer med angrep i land som har tatt i mot flyktninger, og at de heller ikke kan antas å ha kvaler med å angripe dem som flyter fra IS, det hopper forfatteren bukk over.

Alle er mistenkelige – unntatt meg

Det hevdes av konspirasjonen involverer stort sett alle (Wikipedia)

Artikkelforfatteren inkluderer kongehuset, den spanske regjeringa, Finansdepartementet, Hæren, CIA (selvsagt) og “mediene”. Uspesifisert, med unntak for El País, som i egenskap av å være hovedsstadsavis dermed – i følge forfatteren – nødvendigvis løper regjeringas ærend. At El País ikke er noen forkjemper for katalansk selvstendighet er ingen drøy påstand, men ikke engang katalanerne støtter entydig kampen for katalansk selvstendighet, i følge spørreundersøkelser fra 2015 og 2014 (1, 2). Jeg hevder ikke å kjenne hva alle katalanere tenker om dette, men kildene jeg inkluderte er eksempler som sannsynliggjør at det er bred uenighet i Spania rundt uavhengighetsspørsmålet. Det er altså ikke spesielt underlig eller mistenkelig å være mot katalansk uavhengighet i Spania i dag.

Forfatteren trekker også følgende slutning: fordi El País skrev at terrorangrepet kom på en “forvirret tid i katalansk politikk”, hevder hun å forstå at dette var avisens forsøk på å velte katalansk selvstendighetog at de også dermed var delaktige i Madrids plott. Igjen er det bare forfatteren selv som har oppdaget dette. At El País er en konservativ avis, som gladelig støtter PP er heller ingen skandaløs påstand, men forfatteren inkluderer denne antagelsen som bevismateriale for egen konspirasjon:

“Det hele ble brukt av mediene, som fungerer som det spanske regimets talerør”

Våg gjerne å ta debatten

Artikkelforfatteren tar ikke feil om at Madrid og katalanerne står i steile motsetninger, og det er også godt dokumentert at alle de spanske nasjonalitetene led under Franco. Dette er ukontroversielle påstander. Det er også fullt ut mulig at det vil bli slått politisk mynt fra sentralt hold når det gjelder katalanernes håndtering av angrepet. Det er, som sagt, ingen hemmelighet at Spanias regjering er arge motstandere av katalansk uavhengighet, og det er heller ingen hemmelighet at El País helt sikkert står nærmere regjeringa enn katalanerne her.

Debatten om terrorangrepets effekt på den kommende avstemmingen om katalansk uavhengighet er veldig spennende, og den fortjener seriøs behandling av seriøse journalister, akademikere, synsere, lærere og alle andre som ønsker å bidra til en opplyst debatt i stedet for å spre uetterrettelig spekulasjon.

Tre tips til god & enkel lesning:

Her er en god kronikk fra kollega Jan Frode Hatlen ved NTNU om kildekritikk:  “Hva gjør vi når nyhetsbildet preges av kamper om fakta?

Store Norske Leksikon om konspirasjonsteori.

Fin gjennomgang også på Wikipedia om konspirasjonsteori.

Relevant om forfatteren av denne teksten:

Denne teksten ble skrevet på en times tid en formiddag. Dette er ikke ment som noen vanntett imøtegåelse, men som mitt bidrag til å trekke teksten seriøst i tvil. Jeg er ingen ekspert på konspirasjonsteorier, og hevder heller ikke å være det. Jeg tar gladelig imot kritikk her.  Jeg forsøker for øvrig etter beste evne å undervise med kilder og etterrettelighet i behold. Du finner informasjon om meg her og her.

, , , ,

  1. No comments yet.
(will not be published)