Kosmonautismo didáctico

Foto tomada de http://www.cdn.com.do/noticias/2015/02/11/grupos-populares-queman-bandera-de-haiti-en-sector-los-ciruelitos-de-santiago/

PÃ¥ begge sider av den dominikansk-haitiske grensa har flaggbrenning skapt sterke reaksjoner.

I går ble det arrangert en i utgangspunktet fredelig demonstrasjon i Port-au-Prince, den haitiske hovedstaden, der flere tusen marsjerte i protest mot rasismen mange av deres landsmenn møter i Den dominikanske republikk. Mot slutten brøt en liten gruppe ut, brant et dominikansk flagg, og fortsatte deretter med å sende et regn av stein over det dominikanske konsulatet i byen.

Haitiere demonstrerer mot Den dominikanske republikk i Port-au-Prince Foto: Gio Jules Р@giojules p̴ Twitter.

Mulig lynsjing utløste protestene
Dette kommer som et slags tilsvar til hendelsene et par uke tilbake da en haitisk mann ble funnet hengt, bundet på hender og føtter, i en offentlig park i Santiago, den nest største byen. Dette har blitt koblet opp mot en mindre demonstrasjon i samme by dagen før, der man blant annet brant det haitiske flagget og krevde at myndighetene tok grep for å kaste ut haitierne fra landet. Ingenting er bevist i denne saken, men det har uansett blitt tolket som en regelrett lynsjing og en krystallklar beskjed til haitiere i Den dominikanske republikk om å ha seg ut, jo før jo heller. Stemningen er mørk, og de jeg har ringt opp på telefon fra Norge, forteller at de aldri har opplevd makan til oppildnet og ravende nasjonalistisk feber i landet. Det i seg selv burde være nok til å sette i gang alarmklokkene.

Kjærkommen steining?
Steiningen av konsulatet blir, forstÃ¥elig nok, ikke tatt spesielt godt i mot i Den dominikanske republikk, og myndighetene har uttalt at “tÃ¥lmodigheten vÃ¥r har en grense” og at haitiske myndigheter har vist en “uakseptabel holdning”, gjennom Ã¥ tillate at denne demonstrasjonen fant sted. Det er samtidig mulig Ã¥ se for seg at dette var en kjærkommen hendelse for dominikanske myndigheter. De har befunnet seg i en storm av kritikk de seneste par Ã¥rene, etter at et stort antall dominikanere (i hundretusen-klassen) ble fratatt statsborgerskapet, i tillegg til de mer etablerte og vedvarende beskyldningene om ulovlige deportasjoner, systematisk rasisme og fraværet av menneskerettigheter for visse grupperinger, blant dem haitiere og dominikanere av haitisk opprinnelse. Fellesnevneren for dem som mistet statsborgerskapet sitt var at de var av haitisk opprinnelse, selv om myndighetene aldri vedkjente seg at dette hadde noe med saken Ã¥ gjøre. At de nÃ¥ faktisk med rette kan si at de ble angrepet, om enn bare av noen steinkastende demonstranter, passer dem antageligvis mye bedre enn Ã¥ kontinuerlig bli minnet pÃ¥ problemene innenfor egne grenser.

Dødsdom fra patriotene
Mediebildet fra dominikansk side har i lang tid vist en tydelig tendens: patriotismen blomstrer og det er en aggressiv anti-haitisk kamp for territoriet som kommer stadig mer til syne. Det Ã¥ være dominikaner – i følge denne gruppen av ytterliggÃ¥ende nasjonalister – innebærer Ã¥ aldri snakke nedsettende om landet, og Ã¥ forsvare det uavbrutt mot en innbilt invasjon fra haitisk side.

Ikke alle godtar denne virkelighetsoppfatningen. Blant dem finner vi fire navngitte journalister, som tidligere i Ã¥r ble truet pÃ¥ livet av en av de mer ekstreme patriot-grupperingene, fordi de skulle ha skrevet “anti-dominikansk”, gjennom Ã¥ velge side mot patriotene. Beskjeden var at de fire journalistene var forrædere av fedrelandet og at de selv hadde gravet sin egen grav gjennom arbeidet de gjorde. De fortjente altsÃ¥ døden for sine kontroversielle ytringer. SÃ¥ langt har heldigvis ingen journalister mÃ¥ttet bøte med livet, kritikken deres har fortsatt, og forhÃ¥pentligvis blir det med truslene.

Hva nå?
Til nå har dette foregått på dominikansk side, og det har vært ille nok. Når vi nå ser at det blusser opp også på haitisk side, da er det grunn til en viss bekymring. Haiti er per dag dato et slags en-manns-velde, under president Martellys dekret-styrte ustødige hender, i påvente av nyvalget. Det er umulig å forutsi hvilken vei protestene der vil ta, men president Martelly har all mulig interesse av å rette oppmerksomheten mot det som skjer i nabolandet, som en måte å stilne protestene mot ham selv. På dominikansk side av grensa er det grunn til å tro at demonstrasjonen i Port-au-Prince vil bli en bekreftelse på ideen om en fiendtlig haitisk nasjon, og dermed kunne bidra til å styrke den aggressive delen av nasjonalistene.

Kilder: Miami Herald, Josue Fiallo på Twitter, Marino Zapete på YouTube, Huffington Post & EFE.com.