Glory hall – en haitisk helt på Heia Fotball!


 

 

 

 

 

 

 

Emmanuel Sannon. En ekte karibisk helt.

 

 

 

 

 

 

Tidligere i år var jeg så heldig å få lest opp en tekst på min norske yndlingspodkast, nemlig NRK Petres Heia Fotball.

 

 

Her kan du høre Tete Lidbom lese den, og her kan du høre hele episoden, der Tete og Sven Bisgaard Sundet har besøk av norsk fotballs fremste Spania-ekspert, nemlig Petter Veland, som finurlig nok også har vært pensum på et av mine kurs på NTNU. Liten verden, stor glede.

Under her følger teksten, men jeg anbefaler egentlig å høre Tete lese den.


Som regel når vi hører et land bli nevnt, så får vi med en gang en haug med assosiasjoner. For mange land er det først og fremst positive assosiasjoner. Danmark med sine blide bedugga pølsegnafsere eller Belgia og deres klosterbrygga superøl, Argentina og MaradoMessi & tango-biff… og ja… Dere tar poenget. Noen har masse fine ting å skryte av, som alle kjenner til og som popper opp i huet når vi hører landet bli nevnt, og er noe som folk derfra gjerne er stolte av i tillegg, med eller uten grunn.

Og så har vi land som stort sett forbindes med katastrofer, vanstyre og lidelse. Et sånt land er lille Haiti, den en gang så stolte republikken av slaver som tok friheten fra koloniherrene og lagde sitt eget land. Det har vært en uendelig staffett av miserable hendelser, kupp, utenlandsk innblanding, intern konflikt og ja… dere tar vel det bildet også. Det har ikke alltid gått så bra.

Og – som dere kanskje gjetter – det finnes en fotballrelatert sønn av solen begravet, også her. En nokså ukjent helt, utenfor Haiti, som stod bak en spektakulær bragd, og som for det ble husket hele sitt liv på den plagede, men smellvakre, lille øynasjonen. Og for det, så håper jeg at dere kan vurdere ham til opptak i den fabelaktige Glory Hallen.

Vi skal helt tilbake til 1974, til VM i Vest Tyskland, og åpningskampen i gruppe 4, mellom Italia og Haiti. Italia, en gigant og ikke minst tapende finalist fra foregående VM, mot lille Haiti. Italia hadde mellom stengene keeperkjempen Dino Zoff, som ikke hadde sluppet inn mål på en evighet, nærmere bestemt 19 kamper. Han var uslåelig. Italia var selvsagte seierherrer. Det var en scene som skapt for en helt, som skapt for en seig løvetann. David mot Goliat, Karibia mot Europa. Og vår mann hadde trua, også før kampen. Han gikk bort til Dino Zoff i spillertunellen, og sa til ham at “i dag, i dag ryker rekorden din, jeg skal score på deg”. I følge legenden skal Zoff ha svart: “Javisst, lille mann, i så fall så kjøper jeg deg en fin liten sportsbil”.

2 minutter ut i andre omgang eksploderer hele Haiti, og gledesbrølet må ha gjallet gjennom størsteparten av Antillene og kanskje helt inn til Florida. Den lynraske spissen Mano (Emmanuel) Sannon fikk en nydelig pasning og skar gjennom hele Italias forsvar, runder Dino Zoff og triller kula i det tomme målet, og Haiti tar ledelsen 1 – 0. Rekorden er brutt og voodoo-gutta har scora mot verdens tetteste forsvar.


 

Ja, de tapte senere kampen, og de blei sendt hjem etter gruppespillet, men Sannon ble aldri glemt og fikk statsbegravelse da han døde i 2008. Jeg var tilfeldigvis i Port-au-Prince samtidig, men klarte aldri å få verken bekrefta eller avkrefta historien om Zoff og bilen. Så jeg går ut fra at den er sann. Eller at den i hvert fall godt kan ha vært det. Målet er i hvertfall virkelig, og står der til evig tid, som en påle, eller en kongepalme om du vil. Sjøl var visstnok ikke Sanon så imponert over scoringa si. Han scora alltid mye mål, og stoppa på imponerende 47 på 100 kamper for sitt land. Men for resten av Haiti og verden er det da han brøt Zoffs smultringrekke at han alltid vil bli husket.

 


, , , , , , ,

  1. #1 by Mr on April 1, 2016 - 9:56 pm

    Nydelig!!

(will not be published)