Hele livet i transit?


25. september 2013 falt en dom i den dominikanske forfatningsdomstolen som kan komme til å gjøre et ukjent antall tusen dominikanere av haitisk opprinnelse statsløse.

Tekst opprinnelig skrevet for Palmarejoprosjektet.  

Dommen gjør det klart at barn født av personer “i transit” stadig ikke  har krav på dominikansk statsborgerskap, og at dette fungerer med tilbakevirkende kraft.

Å ha vært “i transit” har blitt offisielt omdefinert til å inkludere mennesker som har bodd opptil flere tiår i Den dominikanske republikk med eller uten lovlig opphold, og i all hovedsak handler dette om haitiere og deres etterkommere.

Allerede før dommen falt denne uka var tusenvis av dominikanere blitt frattatt nasjonaliteten sin de siste årene, fordi de er av haitisk opprinnelse og fordi de selv eller foreldrene, eller i noen tilfeller besteforeldrene, ikke hadde kommet til landet på en måte som godkjennes i dag. Det var altså sånn at selv haitiere som i sin tid kom lovlig til Den dominikanske republikk, og dermed fikk barn her under en offisielt regulert tilstedeværelse i landet, ikke lenger anses å ha vært her lovlig, og dermed har dem det gjelder blitt frattatt et statsborgerskap de har vokst opp med å ha. Lover eller lovtillegg med tilbakevirkende kraft er vanskelig å forholde seg til.

Nå kan dette i teorien utvides til å gjelde flere hundre tusen. Da er det snakk om mennesker som er født og oppvokst i Den dominikanske republikk, og som ikke nødvendigvis har noe som helst bånd til naboen Haiti utover å ha familie som en gang utvandret derifra. I tillegg til frykten for å bli deportert til Haiti, så sender plutselig statsløshet deg ut i en eksistensiell limbo, med store praktiske konsekvenser.

Som statsløs har du nemlig blant annet ikke …

  • … rett til utdanning
  • … krav på helsehjelp
  • … mulighet til å opprette en bankkonto
  • … tilgang på det som måtte finnes av rettigheter i arbeidslivet
  • … anledning til fritt å reise inn og ut av landet der du er bosatt

Du er med andre ord overlatt til deg selv. Dette er likevel ingen ny situasjon. I flere tiår har Den dominikanske republikk måttet tåle en  massiv kritikk av forholdene for de haitiske innvandrerne og deres etterkommere. Prosjekter som skolen vi støtter i Palmarejo er en del av det store bildet, der mange organisasjoner arbeider for å bistå dem som faller utenfor, være seg gjennom hjelp til utdanning, juridisk hjelp eller helsetiltak. Det nye ligger i omfanget, og at det skal opprettes lister for gjennomgang av samtlige dominikanere med utenlandsk opprinnelse, noe som med et overveldende flertall dreier seg om haitiere.

Hva som vil bli de konkrete ringvirkningene av denne dommen vet ingen, enda. Men domsavsigelsen er et mektig våpen i hendene på dem i Den dominikanske republikk som mener at landet er i ferd med å oversvømmes av haitiere og at både den dominikanske nasjonen og kulturen står i fare for å utryddes.

I følge den forrige dominikanske grunnloven, så hadde alle mennesker født på dominikansk jord rett til dominikansk statsborgerskap, med mindre de var barn av diplomater på oppdrag i landet eller barn av foreldre som er i transit i Den dominikanske  republikk. (Artículo 11 de la Constitución de 1966). Begrepet “i transit” ble fortolket, ikke uten kritikk, til å gjelde også for haitiske innvandrere som hadde bodd flere tiår i landet. Mange av dem kom som sesongarbeidere til sukkerindustrien, mens de senere tiår har det vært en dreining bort fra sukkermarkene og i stedet har de flyttet inn til byene, gjennom arbeid i for eksempel byggebransjen og turistindustrien. Den haitiske tilstedeværelsen i landet er dermed langt mer synlig enn tidligere.

Vår samarbeidspartner i Den dominikanske republikk har allerede jobbet med tilsvarende saker i lang tid før denne dommen. Da vi sist besøkte dem, i våren 2013,  hadde MUDHAs advokater nesten 500 konkrete saker som de jobbet med, der dominikanske statsborgere var blitt fratatt statsborgerskapet sitt med henvisning til at det var tvil omkring dets gyldighet.

Hva som vil skje framover nå er altså uvisst, men alt tyder på at organisasjoner som MUDHA, http://www.reconoci.do, Centro Bonó og mange andre med dem vil fortsette å ha hendene fulle av stadig flere statløses saker.

Lenke til omtale i Washington Post: (http://www.washingtonpost.com/world/the_americas/experts-fear-crisis-over-ruling-stripping-citizenship-from-haitian-dominicans/2013/09/27/39da3ff8-27d9-11e3-9372-92606241ae9c_story.html)

 

, , , ,

  1. No comments yet.
(will not be published)