Forbrytelser og firedobbelt straff


Dominikanere ankommer hjemlandet etter deportasjon fra USA. Imágen tomada prestada de www.elsoldesantiago.com

Er det å ha krysset gata på rødt lys tilstrekkelig grunn til utkastelse fra et land? I praksis ja, så lenge du er fattig nok, sier en rapport om dominikanske erfaringer fra USA i kjølvannet av Illegal Immigration reform and Immigrant responsibility Act (IIRIRA) fra 1996.

I følge FN økte antallet mennesker som flyttet ut av hjemlandet sitt med 40 % mellom 1990 og 2010. Folk flytter med andre ord hjemmefra i enda større grad enn før. Dermed strammes reima i ulik grad rundt omkring i mottakerlandene. Dominikanere i USA merker dette på kroppen, blant annet gjennom en beinhard og sterkt omdiskutert utkastelsespolitikk.

I kjølvannet av USAs Illegal Immigration reform and Immigrant responsibility Act (IIRIRA) fra 1996 har flere titusner dominikanere blitt deportert og tvangsendt tilbake til Den dominikanske republikk. Det skal være rundt 30 000 som bor i landet per i dag, som har blitt tvangsreturnert etter 1996. Per 19. april 2013 var 1198 dominikanere ankommet hjemlandet på denne måten bare i år, i fly og med jakka godt trukket over hodet.

Lovbrudd som kvalifiserer for deportasjon kan være brutale drap, seksuelle overgrep og distribusjon av større mengder narkotika. Det virker intuitivt nokså enkelt å begripe at et land vil kaste ut folk med den slags på samvittigheten. Men det kan like gjerne dreie seg om mindre lovbrudd som besittelse av noen gram marihuana en gang på søttitallet, et innbrudd eller to eller bilkjøring uten gyldig dokumentasjon. Forholdsvis milde lovbrudd der utkastelse av landet virker rimelig overdrevet. Lovbruddets karakter burde likevel være irrelevant. Dommen er sonet. Problemet er bare at straffen ikke er fullbyrdet.

Om de har blitt dømt for en grov eller mild forseelse, så endrer ikke det på sakens kjerne – i mine øyne – nemlig at dominikanerne straffes fire ganger for samme forseelse. Først må de sone straffen, som seg hør og bør. Deretter følger straffen ved å kastes ut av USA. Det er en tilleggsstraff. Den tredje straffen er mottakelsen i hjemlandet. Der blir de ført opp i strafferegisteret, selv om de ikke nødvendigvis har begått lovbruddene sine i Den dominikanske republikk. Det gjør det vanskeligere å få jobb, og dermed blir det vanskeligere å skli inn igjen i samfunnet. Dette tjener verken den straffedømte eller mottakerlandet.

En fjerde straff er klistremerket “narco”, som alle deporterte automatisk får i pannen. “Deportado” betyr i praksis “narco” på folkemunne i Den dominikanske republikk, selv om langt i fra alle de hjemsendte er dømt for narkorelatert kriminalitet.

 

Et av de andre ankepunktene mot IIRIRA er dens tilbakevirkende kraft. Det betyr at du kan bli deportert for en straffbar handling som ikke kvalifiserte for deportasjon da du ble dømt for det, men som i dag regnes som grunnlag for deportasjon. Det finnes godt med dokumenterte tilfeller av dominikanere som har blitt kastet ut eller nektet innnreise flere tiår etter ferdig sonet dom. Og forseelsen kan være nesten hva som helst.

En rettspraksis som tillater tilbakevirkende kraft er vanskelig å forholde seg til. Det vet titusenvis av dominikanere som i dag sloss for retten sin til å forbli dominikanske statsborgere, og det vet dominikanerne som kastes ut av USA tilbake til Karibia.

Omkring 12 % av den dominikanske befolkningen bor utenfor landets grenser, og av dem igjen bor det fleste i USA. Det å flytte utenlands er en av relativt få veier opp den sosiale stigen i landet som landet som er blant de med mest ujevn fordeling av godene i hele Latin-Amerika. De som er i stand til å mobilisere til kamp mot deportasjoner basert på tilbakevirkende dommer, for det finnes eksempler på det, er som regel* dominikanere som har blitt rike på cash eller innflytelse, og dermed evner å mobilisere bredt nok til å sloss tilbake. Skulle du derimot være fattig eller uten viktige venner, ryker du rett tilbake til start, bortsett fra at du altså får et kriminell-stempel som ekstra lodd rundt hals og framtid.

Det går an å påstå disse deportasjoner handler om myndigheters respons på migrasjoner og om en snedig utvelgelse av hvem man beholder og hvem man ikke ønsker. Det er de rike landenes tvilsomme privilegium å pælme ut dem de ikke vil ha, for å forenkle saken en smule.

På et plan handler dette egentlig bare om menneskenes ønske om å flytte dit penger og muligheter finnes. Dominikanere strømmer til USA, på samme måte som haitiere strømmer til Den dominikane republikk, nicaraguanske bønder til Costa Rica og spanjoler til Norge.

 

Kilder:
Análisis Comparativo del
IMPACTO DE LAS REMESAS
en los Contextos Norte-Sur y Sur-Sur: CORREDORES ESTADOS UNIDOS-COSTA RICA Y COSTA RICA-NICARAGUA (OSWALD CÉSPEDES-TORRES RICARDO MONGE-GONZÁLEZ JUAN CARLOS VARGAS-AGUILAR (2010))
 
 
http://listin.com.do/la-republica/2013/4/18/273722/Llegan-otros-103-dominicanos-deportados-desde-Estados-Unidos
 
http://listindiario.com/la-republica/2013/5/16/277245/Los-deportados-serian-mas-de-30-mil
 
http://www.listindiario.com/la-republica/2013/5/16/277244/Tras-36-anos-en-EU-y-mas-de-20-preso-deportado-dice-lo-trajeron-al-pais
 
 
http://www.7dias.com.do/index.php/noticias/9458/57/La-Republica-Dominicana-es-uno-de-los-paises-con-mayor-nivel-de-desigualdad-de-America-Latina#.UYEkOr_rCc8
 
og

“Deportados: el rostro humano de una realidad social”. Marianella Belliard og Bridget Wooding, Observatorio Migrantes del Caribe, (2011).

* At det er ressurssterke og innflytelsesrike dominikanere som klarer å ungå deportasjon er min egen tolkning av eksempler i den nevnte rapporten fra OBMICA.

,

  1. No comments yet.
(will not be published)