Nordmenn p̴ jobb i utlandet, hva slags spr̴kferdigheter trenger de Рegentlig?


SprÃ¥kfolk har en lei tendens til Ã¥ blande begrepene “behov” og “etterspørsel” nÃ¥r vi snakker om viktigheten av arbeidet vÃ¥rt. I stedet for Ã¥ skrive enda et forsvar for sprÃ¥kenes iboende fortreffelighet har jeg gÃ¥tt en litt annen vei denne gangen: Jeg har snakket med et knippe nordmenn som arbeider i utlandet med det for øye Ã¥ lære litt mer om hva sprÃ¥kferdigheter betyr i praksis i arbeidslivet. Og hva annet mÃ¥ man kunne? Hvordan gÃ¥r man fram pÃ¥ jobb i en fremmed kultur?Er sprÃ¥kkurs i det hele tatt nødvendig? Hvordan bør sprÃ¥kkursene i sÃ¥ fall fokuseres for Ã¥ gi et matnyttig utbytte for studentene vÃ¥re?

Her finner dere lydfilene til intervjuene. Ressursene er produsert for kurset SPA0502 ved NTNU, men om andre skulle finne nytte i dem er det selvsagt fritt fram.

 


Det er ikke alltid like produktivt Ã¥ spørre en sprÃ¥klærer om den faktiske nytteverdien av et sprÃ¥kkurs om man relaterer det til arbeidslivet. Du vil med nesten 100 % sikkerhet møte moralsk baserte argumenter som at “sprÃ¥k er viktig” (underforstÃ¥tt: det mÃ¥ du da forstÃ¥), eller mer visjonære utsagn av typen “sprÃ¥k Ã¥pner dører” (som i praksis betyr at du enten abonnerer pÃ¥ FremmedsprÃ¥ksenterets nyhetsbrev eller at du er over gjennomsnittlig oppdatert pÃ¥ regjeringas strategiplaner for fremmedsprÃ¥k. Eller begge deler.)

Personlig mener jeg at bÃ¥de “sprÃ¥k er viktig” og “sprÃ¥k Ã¥pner dører” kan være gode nok svar, og at sprÃ¥k definitivt er viktig bÃ¥de i arbeidslivet og ellers.

Men. Vi språklærere har hatt en tendens til å anta at verdien av faget vi underviser har en moralsk forankring som det verken er nødvendig eller mulig å definere konkret. Og selv om vi nå definerer kompetansemål i tydelige og EU-godkjente kategorier, så mener jeg at vi språklærere veldig ofte blander kortene og setter likhetstegn mellom to så ulike begrep som behov og etterspørsel.

Behovet for fremmedspråk i arbeidslivet er der beviselig. I både stat og næringsliv tapes det store summer hvert år som en følge av svake språkferdigheter. Civita går så langt som å si at Norge mangler fremmedspråklig kompetanse, og dette har kulturelle, økonomiske og politiske konsekvenser for landet.

Men etterspørselen er det verre å dokumentere. Enn så lenge. Det er ikke mange stillinger som utlyses der eksempelvis spanskkunnskaper eller kjennskap til latinamerikanske grasrotbevegelser framheves som essensielt for å få jobben. Det betyr ikke at dette ikke er relevant kunnskap, men det betyr at vi ikke med hånden på hjertet kan si at etterspørselen matcher behovet.

Mens vi venter på at arbeidsgivere i næringsliv og stat kommer etter og rettferdiggjør at vi faktisk kan snakke om en reell etterspørsel, har jeg snakket med et knippe mennesker med konkrete erfaringer fra det å jobbe i utlandet. De forteller om hva slags type kunnskaper de har hatt bruk for, og hva de har tilegnet seg. I tillegg kommer de med tips til studenter som ønsker å arbeide i utlandet. Det er ingen språklærerfaner som holdes høyt her, men en samling tanker fra meget kompetente folk i svært ulike jobber og situasjoner som kan være nyttige å ta med videre i arbeidet med egne språkkurs, eller, om ikke annet, det kan være greie tips og tanker å ta med seg for den som vil ut av landet for å jobbe.

Her følger intervjuene, du hører dem enkelt ved Ã¥ klikke pÃ¥ hyperlenkene foran parentesene med “lydfil”.

“Tillit staves likt begge veier og fungerer likt begge veier”

Petter Skauen, spesialrÃ¥dgiver for utenriksdepartementet. Arbeidssted: Oslo, Guatemala, Cuba, Haiti, Den dominikanske republikk, Ecuador – blant annet. Han forteller at tillit ofte er den viktigste nøkkelen og kanskje er viktigere enn sprÃ¥ket i seg selv. Men hvordan oppnÃ¥r man det? Og videre: hvordan lærer man kroppsprÃ¥k? Hvordan gÃ¥r man frem for Ã¥ snakke om vanskelige ting med mennesker som ser verden annerledes fra deg selv?

Språk i jobben: norsk, engelsk, spansk, noe haitisk kreol og quechua.

Petter Skauen (lydfil)

 

 

 

 

 

 

Lærte spansk for å følge favorittlaget!

Petter Veland jobber som  journalist for Canal +. I likhet med flere av de andre jeg har snakket med har han ikke hatt behov for tradisjonell språkkursing, men snarere lært seg språket på egen hånd gjennom prøving og feiling. I kjølvannet av fotballinteressen kom interessen for språk, kultur, Spania og kutyme på Den iberiske halvøy. Hvordan går han fram for å uttrykke følelser og meninger? Hvordan trener man seg opp til å gestikulere som en spanjol?

Arbeidssted: Oslo/Spania.

Språk i bruk i jobben: norsk og spansk.

Intervju med Petter Veland (lydfil)

 

Spansk er mer enn bare å snakke med andre ord enn på norsk

Det er ikke bare gjennom arbeidslivet man kan finne seg noe å gjøre i utlandet. NTNU-studenten Nina Valle fulgte kjærligheten for det vakreste spillet hele veien til Spania. Der tok hun et semester av studiene på spansk på lik linje med de spanske medstudentene og forteller om hvordan det gikk. I tillegg beretter hun om hvordan det er å være dame og fotballsupporter i Spania versus i Norge, om hvor du bør dra og om hvordan du bør tenke. Plukk opp noen tips fra Nina om du vil ut på tur med studiene dine.

Studiested: Valencia

Språk: spansk

Intervju med Nina Valle (lydfil)

 

Relasjonsbygging, språklig presisjon og ikke-verbal kommunikasjon

Omar Mounir Bitar er organisasjonspsykolog og jobber som HR-ansvarlig hos Excpect.com pÃ¥ Malta. Han snakker om ulike sider ved det Ã¥ jobbe i utlandet: Hvordan skal man sitte i et møte? Enkelt og forstÃ¥elig sprÃ¥k eller bare naivt? Syntaks – ja eller nei? Bør verden oppleves pÃ¥ norske premisser? Og mer.

Arbeidssted: Malta

Språk i jobben: Engelsk

Intervju med Omar Mounir Bitar (lydfil)

 

 

 

“Det Ã¥ ha et Ã¥pent sinn er kanskje det aller viktigste”

Helle Moen er sivilingeniør og fersk sjef for Innovasjon Norges kontor i Brasil, og har tidligere jobbet flere år i landet for SINTEFs selskap Marintek, der hun blant annet var svært delaktig i å etablere selskapet i Brasil. Hun snakker om sine erfaringer fra Brasil. Hva er annerledes med å jobbe der sammenliknet med i Norge? Hva kan hun fortelle om brasilianernes væremåte? Er det forskjell på å være kvinnelig sjef i Norge og Brasil?  Er vitser alltid moro? Og skjønnlitteratur kan være en god guide inn i nye territorier.

Arbeidssted: Brasil

Arbeidsspråk: (snart) portugisisk, norsk og engelsk

Intervju med Helle Moen (lydfil)

 

 

 

Nye bukser i Chiapas, urfolks fysiske språk og universelle temas kraft

Førsteamanuensis Roy Krøvel ved ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus snakker om sine egne og studenters erfaringer fra arbeid i Latin-Amerika, både som journalist, som student, som forsker og på jobb for Latinamerikagruppene og SAIH. I veldig mange jobbsituasjoner har man ikke anledning til å lære seg språket før man reiser. Hva gjør man da? Hva betyr kroppspråket, og hva kommuniserer vi gjennom klærne våre? Bør du danse?

Jeg beklager lydkvaliteten på dette opptaket.

Arbeidssted: Norge og Latin-Amerika

Arbeidsspråk: norsk, engelsk og spansk

Intervju med Roy Krøvel (lydfil)

 

King at night – king in the morning!

Odd Isaksen har siden 1988 vært medeier i firmaet Brazilship/Scanbrasil, som han selv var med å starte, med arbeidssted Brasil, der han også har sin familie. Han snakker om hvordan det er å jobbe i Brasil, om ulike kulturelle koder og nattlige fristelser, om typiske norske brølere på jobb i utlandet og om hvordan du får jobb i bedriften hans.

Arbeidssted: Brasil

Arbeidsspråk: portugisisk, engelsk, spansk og norsk.

Intervju med Odd Isaksen (lydfil)

, , , , , , , , ,

  1. No comments yet.
(will not be published)