Sju forbedringer gjennom blogging i undervisning

Jeg ønsket å sørge for at studentene fikk mer skrivetrening. Gjennom bevisst bruk av blogging fikk jeg det til, og jeg fikk i tillegg seks andre positive effekter, som jeg beskriver her.  

Teksten ble skrevet i 2016,og  skulle deretter skrives om til en forskningsartikkel, men jeg la det pÃ¥ is og deretter la jeg det dødt. Som erfaringsdeling om blogging i spanskundervisningen fungere imidlertid teksten fint, sÃ¥ jeg legger den ut her i stedet.  Her er lenke til bloggen vi laget.  Read the rest of this entry »

,

No Comments

“Nyliberalisten” Maduro – krisa som ingen snakker om

Edgardo Lander – (CC-licensed, foto: Stephan Röll)

Venezuelas president Nicolás Maduro har satt i gang et gruveprosjekt i området rundt Orinoco som kommer til å rasere enorme skogområder og livene til dem som bor der. Dette seiler under radaren her hjemme, men er likefullt en krise verdt noen minutters oppmerksomhet.

Edgardo Lander besøkte Norge denne uka, og dette innlegget er basert i hovedsak på Landers foredrag om Venezuela og seminar om Orinoco-utbyggingen.

Read the rest of this entry »

, , , , ,

No Comments

NÃ¥r media ljuger – tips til spansklærere (og andre)

Foto av Jimmy Baikovicius (CC-Licensed)

“Vi er alle Barcelona”, et bilde av Jimmy Baikovicius (CC-Licensed)

Ny Tid publiserte i dag en en tekst, der det hevdes at spanske myndigheter står bak terrorangrepet mot Barcelona i august i år. Det er en del av jobben vår som spansklærere å kunne imøtegå spekulasjoner om den spansktalende verden der det dukker opp, med et minimum av faglig ryggrad, men det er ikke alltid like enkelt. Vi vet jo ikke alt, vi kjenner ikke alle situasjoner. Det er umulig.

Heldigvis finnes det noen kjennetegn på konspirasjonsteoretiske tekster, som vi kan benytte oss av.  Jeg har tatt utgangspunkt i noen av disse, til hjelp for meg selv og kanskje også for andre.

Hvordan klarer Ny Tids spekulasjoner seg mot Store Norske Leksikon og Wikipedias oversikt over hva som kjennetegner en konspirasjonsteori? Jeg har tatt en liten titt.

Read the rest of this entry »

, , , ,

No Comments

Fra spøk til alvor?

spøkFor snart seks Ã¥r siden fikk jeg sjefen til Ã¥ sende ut en mail fra meg, i hans navn, pÃ¥ første april. Jeg moret meg med Ã¥ lage et skriv – hjulpet av sjefen – der vi beskrev en nært forestÃ¥ende prossess hvor vÃ¥rt institutt var blitt plukket ut til det ærefulle oppdrag Ã¥ bli et pilot-prosjekt: alle kontorene skulle rives og erstattes av et Ã¥pent kontorlandskap.

Som man kan forvente lot ikke reaksjonene vente pÃ¥ seg, forstÃ¥elig nok. Sjøl syntes jeg dette var et morsomt stunt, av flere Ã¥rsaker. For det første: Det er ingen tvil om at Ã¥pent kontorlandskap ikke passer for alle typer arbeid, deriblant mye av det som skjer i akademia. For det andre er det heller ingen tvil om at Ã¥ endre pÃ¥ etablerte strukturer – fysiske eller ikke -  blant fast ansatte statlige akademikere som regel er tyngre Ã¥ gjennomføre enn bÃ¥de fred i Midt-Østen, i Colombia og internt pÃ¥ den norske venstresida i landsmøtetider. Akademikere er i stor grad bortskjemte vanedyr nÃ¥r det kommer til organisering av arbeidsdagen, hvordan man skal arbeide, hva man skal prioritere og ikke, hvor man skal arbeide, hvordan man skal undervise, med mere. Meg sjøl inkludert, i aller høyeste grad. SÃ¥ derfor ønsket jeg Ã¥ pirke borti det, noe jeg selvsagt ogsÃ¥ koset meg med, pÃ¥ gode kollegaers bekostning.

Den tredje grunnen til at jeg syntes det var en artig spøk, var at jeg antok det for å være en absurd overdrivelse.  Og der er det at jeg nå begynner å stusse. Det debatteres og krangles om åpne landskap, ikke minst i Universitetsavisas spalter (her, her og her, som eksempel). Det er altså et reelt alternativt, uten at jeg vet i hvor stor grad.

Da jeg var liten lærte jeg at det var farlig å gjøre grimaser, for man kunne bli sånn. Det er tydeligvis heller ikke uten risiko å spøke om effektiviseringskåthet ovenfra, fordi da kan spøken fort bli til alvor. Jeg legger meg dermed selvsagt kledelig flat, og påtar meg deler av skylda for at vi har havnet der vi har havnet.

Her følger fellesmailen som gikk ut til alle ved instituttet, for snart seks år siden.

Read the rest of this entry »

, ,

No Comments

Peace – not war – on drugs. A conversation with Sebastian

Sebastian Marroquín and Asbjørn Slettemark

Sebastian Marroquín and Asbjørn Slettemark at Litteraturhuset, Oslo.

A most interesting conversation (in English) between Sebastián Marroquín – also known as Juan Pablo Escobar – and the Norwegian journalist Asbjørn Slettemark. Also includes questions from the audience towards the end. (audio)

Read the rest of this entry »

, , , , , ,

No Comments

Material – estudios de migraciones

Playa de Bolonia, Costa de la Luz, Andalucía, 2006.

Playa de Bolonia, Costa de la Luz, Andalucía, 2006. (Foto: JSY)

Para el otoño del 2016 creamos un curso en la NTNU (la Universidad Noruega de Ciencias y Tecnología) para estudiar las migraciones. El curso sigue dos corrientes paralelas: 1) estudiamos teorías sobre las migraciones, y 2) estudiamos más profundamente la situación de España, respecto a las migraciones.

Aquí encontrarán partes del material – y también bastante material agregado después del curso – que hemos recogido para el curso, para quien le interese. Hay textos, fuentes de datos, entrevistas y documentales. Creo que aquí hay material para diferentes niveles, ¡échenle un vistazo!

(last edit: January 2020)

Read the rest of this entry »

, , , , , , ,

No Comments

EdTech-bingo

Konferanse- og seminarsesongen er over oss. Hiv deg rundt og bli inspirert til endring. La de fremoverlente byråkratene og de yrkesvisjonære fylle deg med disruptiv virketrang og innovativ jubelsang. Men for all del. Ta den tida du trenger. I mellomtida kan vi spille litt bingo.

Nu är det väl revolution på gång?
Jag tycker att väntan börjar bli lång.

Bob Hund

Read the rest of this entry »

No Comments

The Venezuelan crisis 2016 – what now?

Margarita López Maya

Venezuela is undergoing a deep and global crisis with roots in structural problems related to the oil rentier economy that has shaped society and the political order since the first decades of the 20th Century. It has made Venezuela extremely vulnerable to the international market prices of hydrocarbons, and created a highly consumerist society and an inefficient and corrupt Petroestado. All these features were present before Hugo Chávez won the 1998 elections. He offered to the Venezuelans to overcome these problems through a deep transformation that implied first going to a “participatory and protagonistic democracy” and in his second administration to a “revolutionary democracy” that would transform Venezuela into a 21 Century Socialism. In this talk, the interplay between “chavismo” and the structural problems will be analyzed in order to understand the current crisis and sketch possible ways out of it.

 

Margarita López Maya is Professor at the Center for Development Studies (CENDES) at the Central University of Venezuela. She has been a researcher and lecturer of Contemporary Political History of Venezuela for more then twenty five years. López-Maya has studied political and social participation in different historical periods of Venezuela’s democracy, as well as participatory innovations in the Bolivian revolution.

text: the NorLARNet homepage.

This recording is distributed thanks to the kind permission both from Margarita López Maya and the Norwegian Latin America Research Network.

 

, , , , ,

No Comments

Grytelokk i gatene og Moros bilvask

NorLARNet - Brasilmøte Kulturhuset 4.5.2016

NorLARNet – Brasilmøte Kulturhuset 4.5.2016

Brasil har gÃ¥tt fra en fortelling om gullalder til en brutal nedgangstid, pÃ¥ bare seks Ã¥r. Grytelokkene er tilbake i gatene i Brasil, folk demonstrerer mot korrupsjon og brutte løfter. Den føderale dommeren Sergio Moro kjører en storstilt etterforskning, som “truer med Ã¥ felle ekspresident Lula og et hundretalls politikere og businessfolk, og som kan ta med seg Dilma i dragsuget. Det hele startet som en hvitvaskingssak og er nÃ¥ den største etterforskningen i brasiliansk historie.” (Klassekampen 05.04.2016)

Brasil var i en lang tid eksempelet på at fattigdomsreduksjon, ulikhetsreduksjon,  en økt velstand for flere faktisk var mulig. Nå står president Dilma foran riksrett og suspensjon og landet er inne i en alvorlig økonomisk nedgangstid.

Hva var det som skjedde? Og hvor går veien videre nå for Brasil?

NorLARNet inviterte til frokostmøte på Kulturhuset i Oslo, og her ligger opptak av hele diskusjonen.

Read the rest of this entry »

, , , ,

No Comments

Så enkelt at selv en lærer kan bruke det!

Hvordan lage et nytt system for læring, som pÃ¥ samme tid bÃ¥de revolusjonerer skolen og er “sÃ¥ enkelt at selv en lærer kan bruke det”?, for Ã¥ bruke Maiuran Loganathans egne ord, nÃ¥r han skal beskrive Ediphys visjon. Kanskje dette er noe du kunne tenke deg Ã¥ teste? I sÃ¥ fall er det bare Ã¥ lese og lytte videre her, og deretter hive deg med pÃ¥ den Ã¥pne testingen senere i vÃ¥r.

Cyberkaff og Ediphy i prat.

Cyberkaff og Ediphy i prat.

I denne utgaven av Cyberkaff snakker jeg med Herman Henriksen og Maiuran Loganathan fra Ediphy. De har laget det de kaller et SLMS - Social Learning Management System - og dette skiller seg vesentlig fra det vi kjenner fra de tradisjonelle aktørene som ItsLearning og Fronter. I løpet av vÃ¥ren testet de produktet sitt ved Elvebakken Skole – “den eneste skolen i Norge der denne ideen kunne blitt gjennomført”.

Read the rest of this entry »

, , , , , , , , ,

3 Comments